Gjeldsregisteret — Sjekk gjelden din gratis
Gjeldsregisteret lar deg sjekke all din usikrede gjeld (forbrukslån, kredittkort, handlekontoer) gratis via BankID. Det ble innført i 2019 og brukes av banker for å hindre at folk tar opp for mye gjeld.
Hva er Gjeldsregisteret?
Gjeldsregisteret er en offentlig database som gir en samlet oversikt over all usikret gjeld i Norge. Det ble innført 1. juli 2019 etter at Stortinget vedtok gjeldsinformasjonsloven i 2017. Formålet er å gi både privatpersoner og finansinstitusjoner et pålitelig verktøy for å forstå den reelle gjeldsbelastningen til enkeltpersoner.
I praksis betyr dette at alle banker, kredittforetak og finansieringsselskaper i Norge er lovpålagt å rapportere informasjon om usikret gjeld til gjeldsregisteret. Per 2026 er det to godkjente gjeldsregistre i Norge:
- Gjeldsregisteret AS (gjeldsregisteret.com) — eid av Evry/TietoEVRY
- Norsk Gjeldsinformasjon AS (norskgjeld.no) — eid av blant andre Experian
Begge registrene inneholder den samme informasjonen, da alle långivere er pålagt å rapportere til begge.
Hva registreres i Gjeldsregisteret?
Gjeldsregisteret inneholder utelukkende usikret gjeld, som inkluderer:
- Forbrukslån — alle aktive forbrukslån og smålån, uavhengig av størrelse
- Kredittkort — både brukt kreditt (saldo) og total kredittgrense
- Handlekontoer — som Klarna, Collector, Walley og lignende «kjøp nå, betal senere»-tjenester
- Rammekreditter — usikrede kredittlinjer hos banker og finansieringsselskaper
Registeret viser ikke sikret gjeld som boliglån, billån med pant i bilen, eller studielån fra Lånekassen. Det viser heller ikke inkassosaker, betalingsanmerkninger eller skattegjeld.
For hver gjeldspost registreres følgende:
| Informasjon | Beskrivelse |
|---|---|
| Kredittgiver | Navn på banken/selskapet |
| Type gjeld | Forbrukslån, kredittkort, handlekonto etc. |
| Gjeldsbeløp | Utestående saldo |
| Kredittgrense | Maksimal ramme (for kredittkort/rammekreditt) |
| Nedbetalingsplan | Opprinnelig lånebeløp og gjenværende løpetid |
| Kostnad | Nominell og effektiv rente |
Historien bak Gjeldsregisteret
Bakgrunnen for Gjeldsregisteret var en kraftig vekst i usikret forbruksgjeld i Norge gjennom 2010-tallet. Mellom 2014 og 2019 økte den samlede forbruksgjelden med over 40 %, og misligholdet steg tilsvarende.
Viktige årstall:
- 2015 — Regjeringen nedsatte et utvalg for å utrede gjeldsregister
- 2017 — Stortinget vedtok gjeldsinformasjonsloven
- 2019 (1. juli) — Gjeldsregisteret trådte i kraft
- 2020 — Alle finansforetak var fullstendig tilkoblet
- 2026 — Gjeldsregisteret er fullt operativt med ca. 159,5 milliarder kroner i registrert usikret gjeld (ifølge Finanstilsynet)
Før gjeldsregisteret fantes hadde bankene ingen mulighet til å se søkerens totale gjeldsbilde. En person kunne ta opp lån i 10 ulike banker uten at noen av dem visste om de andre lånene. Dette førte til at mange tok opp langt mer gjeld enn de kunne betjene.
Slik sjekker du gjelden din — steg for steg
Det er helt gratis for privatpersoner å sjekke sin egen gjeld i registeret. Her er en detaljert fremgangsmåte:
Steg 1: Velg tjeneste
Du kan sjekke via:
- 1Gjeldsregisteret.com — det offisielle gjeldsregisteret fra Gjeldsregisteret AS
- 2Norskgjeld.no — fra Norsk Gjeldsinformasjon AS
Begge tjenestene viser identisk informasjon.
Steg 2: Logg inn
Du logger inn med BankID, BankID på mobil eller Vipps. Du trenger norsk personnummer for å logge inn.
Steg 3: Se oversikten
Etter innlogging får du en komplett oversikt over:
- Totalt utestående gjeld — samlet beløp du skylder i usikret gjeld
- Antall aktive lån/kredittkort — hvor mange gjeldsposter du har
- Kredittgrenser — total ramme på kredittkort og rammekreditter
- Ubrukt kreditt — hvor mye ubrukt kredittramme du har tilgjengelig
- Månedlig oppdatert gjeld — bankene rapporterer saldo minst én gang per måned
Steg 4: Last ned eller skriv ut
Du kan laste ned en PDF-rapport over gjelden din. Denne kan være nyttig dersom du skal søke om refinansiering eller samlelån, da den gir en komplett oversikt å ta utgangspunkt i.
Hvordan bruker bankene Gjeldsregisteret?
Når du søker om lån — enten det er forbrukslån, kredittkort eller boliglån — er banken lovpålagt å sjekke Gjeldsregisteret som del av kredittvurderingen. Dette påvirker søknaden din på flere måter:
Innvilgelse eller avslag
Banken ser din totale gjeldsbyrde og vurderer om du har kapasitet til å betjene enda et lån. Har du allerede mye usikret gjeld, er sjansen for avslag større.
Rentebetingelser
Jo lavere gjeldsgrad, desto bedre rente tilbys du. En person med null usikret gjeld vil typisk få 3–5 prosentpoeng lavere rente enn en person med 300 000 kr i forbruksgjeld.
Lånebeløp
Banken beregner din gjeldsgrad (total gjeld i forhold til inntekt) og justerer maksimalt lånebeløp deretter. Ifølge Finanstilsynets retningslinjer bør samlet gjeld ikke overstige 5 ganger brutto årsinntekt.
Kredittkortgrenser
Også ved søknad om kredittkort sjekkes registeret. Har du allerede høye kredittrammer andre steder, kan banken gi deg lavere grense — eller avslå helt.
Klar til å søke?
Det tar under 2 minutter. Sammenlign tilbud fra flere banker — 100% gratis.
Forskjellen mellom Gjeldsregisteret og kredittscore
Mange forveksler Gjeldsregisteret med kredittscore, men det er to helt forskjellige ting:
| Gjeldsregisteret | Kredittscore | |
|---|---|---|
| Hva det er | Offentlig register over usikret gjeld | Poengsystem fra private selskaper |
| Hvem driver det | Lovregulert av staten | Private selskaper (Experian, Bisnode) |
| Hva det viser | Faktisk gjeld, saldo og kredittgrenser | En score basert på mange faktorer |
| Faktorer | Kun usikret gjeld | Inntekt, gjeld, betalingshistorikk, alder, bosted m.m. |
| Brukes av | Banker ved lånesøknad (lovpålagt) | Banker, utleiere, teleselskaper etc. |
| Oppdatering | Månedlig fra långiver | Løpende |
Gjeldsregisteret viser altså bare gjelden din — det gir ingen score eller vurdering. Kredittscoren derimot tar hensyn til mange faktorer og gir en totalvurdering av din kredittverdighet.
For å forbedre begge bør du:
- Holde usikret gjeld så lav som mulig
- Betale regninger i tide
- Ikke ha for mange kredittkort med høye rammer
- Vurdere å refinansiere dyr gjeld til lavere rente
Slik bestrir du feil i Gjeldsregisteret
Finner du feil i registeret — for eksempel et lån som er innfridd men fremdeles vises, feil saldo, eller gjeld du ikke kjenner igjen — har du rett til å få det korrigert. Slik gjør du:
1. Kontakt kredittgiver direkte
Første steg er å kontakte banken eller finansieringsselskapet som har rapportert den feilaktige informasjonen. Be dem rette opp og sende ny rapport til gjeldsregisteret.
2. Dokumenter feilen
Ha skriftlig dokumentasjon klar: innfrielsesbekreftelse, kontoutskrift, kvittering for sluttbetaling e.l.
3. Kontakt gjeldsregisteret
Hvis kredittgiver ikke retter opp, kan du kontakte gjeldsregisteret direkte:
- Gjeldsregisteret AS — kundeservice via gjeldsregisteret.com
- Norsk Gjeldsinformasjon AS — kundeservice via norskgjeld.no
4. Klage til Datatilsynet
Dersom feilen ikke rettes etter gjentatte henvendelser, kan du klage til Datatilsynet. Du har rett til korrekt registrering etter personvernforordningen (GDPR).
5. Tidsramme
Kredittgiver skal normalt korrigere feil innen 30 dager etter at du har meldt fra.
Tips for å håndtere gjelden din smart
Gjeldsregisteret er ikke bare et verktøy for bankene — det er også et verdifullt verktøy for deg selv. Her er konkrete tips for å bruke det aktivt:
Sjekk regelmessig
Logg inn minst én gang i kvartalet for å sikre at informasjonen stemmer. Feil kan oppstå, og jo raskere du oppdager dem, desto enklere er det å rette opp.
Bruk det som motivasjon
Se gjelden synke over tid. Mange opplever at det å se tallene svart på hvitt gir ekstra motivasjon til å betale ned raskere. Les vår guide om hvordan bli gjeldsfri for en konkret plan.
Reduser ubrukt kreditt
Selv om du ikke bruker et kredittkort, teller den ubrukte kredittramma med i bankens vurdering. Vurder å si opp kredittkort du ikke bruker, eller be om redusert kredittgrense.
Samle gjelden
Har du mange små gjeldsposter spredt på forskjellige banker? Vurder å samle alt i ett samlelån. Du får én regning, én rente, og ofte lavere totalkostnad.
Hold oversikt med verktøy
Bruk vår gjeldsoversikt for en komplett oversikt med refinansieringsberegning. Der kan du legge inn all gjeld — også sikret gjeld som boliglån — og få et helhetlig bilde.
Personvern og Gjeldsregisteret
Mange lurer på hvem som har tilgang til gjeldsinformasjonen deres. Her er reglene:
- Du selv — har alltid gratis tilgang til egne opplysninger
- Banker og finansforetak — kun ved behandling av lånesøknad, og kun med ditt samtykke
- Andre — har ikke tilgang. Arbeidsgivere, utleiere og privatpersoner kan ikke sjekke gjelden din i registeret
- Logging — alle oppslag logges, og du kan se hvem som har sjekket din informasjon
Informasjonen slettes automatisk når gjelden er innfridd og kredittgiver rapporterer dette. Det finnes ingen «historikk» over tidligere gjeld — kun aktiv gjeld vises.
Gjeldsregisteret og refinansiering
En av de mest praktiske bruksområdene for Gjeldsregisteret er som utgangspunkt for refinansiering. Slik gjør du:
- 1Logg inn og ta en utskrift av all usikret gjeld
- 2Summer opp total gjeld, gjennomsnittlig rente og månedlige kostnader
- 3Sammenlign med et nytt refinansieringslån — typisk kan du spare 20 000–80 000 kr ved å samle gjeld fra 15–25 % rente til 8–12 %
- 4Søk om refinansiering via vår sammenligningstjeneste
Eksempel på besparelse
| Situasjon | Rente | Månedlig kostnad | Årlig rentekostnad |
|---|---|---|---|
| 3 forbrukslån, totalt 250 000 kr | 18 % snitt | 8 500 kr | 45 000 kr |
| 1 refinansieringslån, 250 000 kr | 10 % | 5 900 kr | 25 000 kr |
| Besparelse | 2 600 kr/mnd | 20 000 kr/år |
Ofte stilte spørsmål om Gjeldsregisteret
Er det gratis å sjekke Gjeldsregisteret?
Ja, det er helt gratis for privatpersoner å sjekke sin egen gjeld i registeret. Du logger inn med BankID eller Vipps.
Vises boliglånet mitt i Gjeldsregisteret?
Nei. Gjeldsregisteret viser kun usikret gjeld — altså forbrukslån, kredittkort og handlekontoer. Boliglån, billån med pant og studielån er ikke inkludert.
Hvor ofte oppdateres Gjeldsregisteret?
Bankene og finansieringsselskapene rapporterer minst én gang per måned. Etter at du har innfridd et lån, kan det ta opptil 30 dager før det forsvinner fra registeret.
Kan arbeidsgiveren min se gjelden min?
Nei. Kun du selv og finansinstitusjoner (ved lånesøknad med ditt samtykke) har tilgang til opplysningene i Gjeldsregisteret.
Hva gjør jeg hvis jeg finner feil?
Kontakt kredittgiveren som har rapportert feil informasjon. De er pålagt å rette opp innen 30 dager. Hvis det ikke skjer, kontakt gjeldsregisteret direkte eller klag til Datatilsynet.
Påvirker Gjeldsregisteret kredittscoren min?
Gjeldsregisteret og kredittscore er to separate systemer. Men høy usikret gjeld i registeret vil indirekte påvirke kredittscoren din negativt, siden gjeldsnivå er en av faktorene som kredittscore-selskaper bruker.
Kan jeg fjerne meg fra Gjeldsregisteret?
Nei, du kan ikke velge å ikke stå i registeret. All usikret gjeld rapporteres automatisk. Eneste måten å «fjerne» seg er å betale ned all usikret gjeld — da forsvinner postene automatisk.
Hva er forskjellen på de to gjeldsregistrene?
Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS er to godkjente operatører. Begge inneholder identisk informasjon, da alle långivere er pålagt å rapportere til begge. Du kan bruke den tjenesten du foretrekker.
Har du for mye gjeld? Les om refinansiering eller samlelån for å samle og redusere gjelden. Du kan også bruke vår gjeldsoversikt for å beregne besparelsen ved refinansiering.