Gjeldsordning

Gjeldsordning — få kontroll over gjeld du ikke klarer å betale

Dersom gjelden din har blitt uhåndterlig og du ikke lenger klarer å betjene lånene dine, kan gjeldsordning være en vei ut. Gjeldsordningsloven gir deg mulighet til å inngå avtale med kreditorene dine om å betale ned gjelden over en fastsatt periode — og etter endt periode kan restgjelden slettes. Vi hjelper deg å forstå mulighetene dine og finne den beste løsningen.

Hva er gjeldsordning?

Gjeldsordning er en lovfestet ordning som gir personer med alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over økonomien sin. Under en gjeldsordning betaler du det du kan over vanligvis 5 år, og resterende gjeld slettes. Ordningen reguleres av gjeldsordningsloven og administreres av namsmannen.

Frivillig vs. tvungen gjeldsordning

Det finnes to typer gjeldsordning. Frivillig gjeldsordning innebærer at du og kreditorene dine blir enige om en nedbetalingsplan uten involvering av retten. Alle kreditorer må godta forslaget. Tvungen gjeldsordning (stadfestet av retten) brukes dersom kreditorene ikke frivillig godtar forslaget — da kan retten pålegge kreditorene å akseptere planen. De fleste starter med å forsøke frivillig ordning.

Hvem kan søke gjeldsordning?

For å kvalifisere for gjeldsordning må du oppfylle visse vilkår: Du må ha varige betalingsproblemer (ikke midlertidige), du må ha forsøkt å løse gjeldsproblemene på andre måter (som refinansiering), du må ikke ha fått gjeldsordning tidligere, og gjelden må ikke i vesentlig grad skyldes straffbare forhold. Namsmannen vurderer søknaden din individuelt.

Hvordan søker du gjeldsordning?

Prosessen starter med at du kontakter namsmannen i din kommune. De gir deg veiledning og hjelper deg med å lage et forslag til gjeldsordning. Du får en gjeldsrådgiver som kartlegger din totale gjeld, inntekt og utgifter. Basert på dette lages en nedbetalingsplan som sendes til kreditorene. Vi anbefaler at du først undersøker om refinansiering eller samlelån kan løse situasjonen — gjeldsordning bør være siste utvei.

Hva skjer under gjeldsordningsperioden?

I gjeldsordningsperioden (vanligvis 5 år) lever du på et stramt budsjett. Du betaler alle inntekter utover livsoppholdssatsene til kreditorene. Du kan ikke ta opp ny gjeld, og du kan ikke ha kredittkort. Boligen din kan i noen tilfeller beholdes dersom det er rimelig. Etter endt periode slettes restgjelden, og du starter med blanke ark.

Før du søker — vurder alternativene

Gjeldsordning er et kraftig virkemiddel og bør være siste utvei. Før du søker, bør du vurdere: Kan du refinansiere gjelden til lavere rente? Kan du samle lånene i ett samlelån? Kan du forhandle direkte med kreditorene om betalingsutsettelse eller redusert rente? Kan du øke inntekten eller redusere utgiftene? Hvis ingen av disse løsningene fungerer, er gjeldsordning et viktig sikkerhetsnett som gir deg en ny start.

Gratis gjeldsrådgivning

Alle kommuner i Norge tilbyr gratis gjeldsrådgivning gjennom NAV. Du kan også kontakte Gjeldshjelpen (tlf. 800 36 400), som er Skatteetatens gratis rådgivningstjeneste for personer med gjeldsproblemer. Vi anbefaler sterkt at du benytter deg av disse gratistjenestene i tillegg til å utforske mulighetene hos oss.

Kilder og mer lesning

Informasjonen på denne siden er basert på offisielle norske kilder. For ytterligere detaljer anbefaler vi:

• Gjeldsordningsloven (Lovdata) — Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner
• NAV gjeldsrådgivning — Gratis rådgivning i din kommune
• Gjeldshjelpen (Skatteetaten) — Gratis telefonrådgivning, tlf. 800 36 400
• SIFO livsoppholdssatser (OsloMet) — Satser som brukes til å beregne gjeldsordningsbudsjettet
• Finanstilsynet — Tilsynsmyndighet for finansnæringen i Norge