Gjeldsordning — alt du må vite i 2026

Hva er gjeldsordning?

Gjeldsordning er et sikkerhetsnett i norsk lov som gir deg mulighet til å få kontroll over gjeld du ikke klarer å betjene. Under en gjeldsordning lager du en plan for å betale ned det du har råd til over en fastsatt periode — vanligvis 5 år. Etter perioden slettes restgjelden, og du får en ny start.

Ordningen reguleres av gjeldsordningsloven og administreres av namsmannen i din kommune.

Hvem kan søke gjeldsordning?

For å kvalifisere må du oppfylle disse vilkårene:

1. 1Varige betalingsproblemer — ikke midlertidige (som f.eks. sykdom med god prognose)
2. 2Du har forsøkt andre løsninger — som refinansiering eller samlelån
3. 3Ikke fått gjeldsordning tidligere — du kan vanligvis bare få det én gang
4. 4Gjelden skyldes ikke straffbare forhold i vesentlig grad
5. 5Du må ha oversikt over all gjeld — namsmannen hjelper deg med dette

Viktig: Gjeldsordning er ment som siste utvei. Du bør alltid utforske andre alternativer først.

Frivillig vs. tvungen gjeldsordning

Frivillig gjeldsordning

• Du og kreditorene blir enige om en nedbetalingsplan
• Alle kreditorer må godta forslaget
• Raskere prosess — typisk 2–4 måneder
• Mer fleksibel — vilkårene kan tilpasses

Tvungen gjeldsordning

• Brukes når kreditorene ikke godtar det frivillige forslaget
• Retten avgjør om forslaget er rimelig
• Kan pålegge kreditorene å akseptere
• Tar lengre tid — 4–8 måneder

De fleste starter med frivillig gjeldsordning. Dersom det ikke lykkes, kan du søke tvungen ordning gjennom tingretten.

Prosessen steg for steg

1. Kontakt namsmannen

Ring eller besøk namsmannen i din kommune. De gir deg veiledning og hjelper deg i gang. Du kan også kontakte Gjeldshjelpen (800 36 400) for gratis rådgivning.

2. Kartlegging av økonomi

Namsmannen hjelper deg med å lage en komplett oversikt over:

• All gjeld (beløp, kreditorer, renter)
• Inntekter (lønn, trygd, andre inntekter)
• Utgifter (boutgifter, mat, transport, barn)

3. Gjeldsordningsforslag

Basert på kartleggingen lages et forslag til nedbetalingsplan. Du betaler det du kan utover livsoppholdssatsene til kreditorene.

4. Forhandling med kreditorer

Forslaget sendes til alle kreditorer. Ved frivillig ordning må alle godta. Ved tvungen ordning avgjør retten.

5. Gjennomføring

I gjeldsordningsperioden lever du på et stramt budsjett. Du betaler ihht. planen. Etter perioden slettes restgjelden.

Hva skjer under gjeldsordningsperioden?

Under perioden (vanligvis 5 år) gjelder strenge begrensninger:

• Du lever på livsoppholdsbeløpet (SIFO-satser)
• Du kan ikke ta opp ny gjeld
• Du kan ikke ha kredittkort
• Boligen kan ofte beholdes, men vurderes individuelt
• Bil kan beholdes dersom den er nødvendig for jobb
• Inntektsøkninger kan medføre økt betaling til kreditorer

Alternativer til gjeldsordning

Før du søker gjeldsordning, bør du vurdere:

1. 1Refinansiering — samle dyr gjeld til lavere rente
2. 2Samlelån — samle alle lån i ett med én betaling
3. 3Forhandling med kreditorer — be om lavere rente eller betalingsutsettelse
4. 4Frivillig gjeldsrådgivning — NAV og Gjeldshjelpen tilbyr gratis hjelp
5. 5Øke inntekt / redusere utgifter — budsjettgjennomgang

Etter gjeldsordningen

Når perioden er over og du har overholdt planen:

• Restgjelden slettes
• Du kan begynne å bygge opp økonomien på nytt
• Betalingsanmerkninger relatert til ordningen fjernes over tid
• Du kan igjen søke om lån og kredittkort (etter hvert)

Gjeldsordning gir deg en helt ny start. Mange opplever en enorm lettelse og motivasjon etter å ha fullført perioden.

Oppsummering

Gjeldsordning er et viktig sikkerhetsnett for deg som har kommet i en vanskelig gjeldssituasjon. Men husk — det er siste utvei. Start med å utforske refinansiering og samlelån som mildere alternativer. Og uansett hva du velger — det viktigste er å handle. Jo lenger du venter, jo verre blir situasjonen.